Høsten er her, og nattefrost ødelegger som kjent mye av det vi har ute i åkeren
Mest utsatt er det som vokser over jorden, det som ligger under jorden klarer noe nattefrost.
Grønnkålen sies å bli enda bedre etter nattefrost.
Uansett, har du tid og mulighet så er tiden inne for å sanke grønnsaker og gode minner fra åkeren.
Fennikel (Foeniculum vulgare) er en flerårig urt som blir cirka 1,5 meter høy. De tørkede frøene brukes til saus, fiskeretter og som brødkrydder. Blader og stilk kan benyttes fersk til salat. Urten blir tradisjonelt brukt i matlaging for å bekjempe overvekt da oljen har en beroligende effekt på fordøyelsessystemet.
Bladene er svært tynne (dillignende) og dufter aromatisk. Hele urten inneholder eteriske oljer. I blomstringstiden utvikles ganske bleke stilker. Blomstene er temmelig uanselige og gule og vokser i floker som blir mellom 5 og 15 centimeter brede. Frukten er et tørt frø som er mellom 4 og 9 millimeter langt og halvparten så bredt.
Fennikel kommer opprinnelig fra sør-Europa, først og fremst middelhavsområdet, samt fra sydvestre Asia.
(Hentet fra Wikipedia)
Fennikel har en sterk lukt og minner om anis. Det er en anvendelig grønnsak som smaker himmelskt både som rå i dip, kokt, i wok, ovnsbakt, i pure, eller på ostefatet.
Den er spesielt god til fiskeretter og lam synes jeg. Den setter en fantastisk snert på fiskesuppen, hollandaisesausen og ikke minst rot-pureen.
Jeg vasker fennikelen, kutter den i fire eller to biter etter størrelsen. Legger den i kokende vann 1-2 minutter og har den deretter over i isvann.
Lar den renne godt av seg
Gjør det samme med gulrøtter og andre rot-grønnsaker som jeg hadde for hånden
Og pakker de til slutt i zip poser og fryser de.
Det er helt klart at grønnsakene smaker best friske. Men når en er andelseier i en andelsgård så må man jo høste og ta vare på disse fantastiske smakene.
Dette går stort sett til supper, sauser og til rot-mos utover vinteren hos oss.
Det vekker alltid deilige minner når jeg tar en av disse pakkene ut av fryseren midtvinters, når snøen og kulden river og sliter.
Da kan jeg smile og tenke på de herlige månedene vi hadde i åkeren vår.
Det handler selvsagt ikke om å spare kroner men, om å ta vare på det som jorden gir.
Til slutt, så koker vi selvsagt grønnsakskraft på restene og slenger litt ekstra oppi for god smak.
Er man andelshaver så kan man jo fråtse.
Vel bekomme!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar